Vi er i dag en "gjeng", unge og eldre, yngste mann godt under 20 tallet og eldste mann i pensjonistenes rekker, som møtes på beachen så fort det går hvitt i værla. Her har vi vårt lille tilholdssted hvor vi rigger og forteller skrønerhistorier om våre sprell på vannet. Miljøet er godt og vi har ett fint utgangspunkt for seiling på Jeløya, med Reierbukta ett par kryss unna. Aktivitetsnivået i klubben har vært opp og ned i årene som har gått, men seilerne har alltid vært der. Aktivitetsnivået er økende, med nybegynner kurs og flere aktive NC-cup seilere enn på mange år og ikke minst har vi fått vår egen hjemmeside. Nedenfor finner du litt historie om Brettgruppa fra en av pionerene i sporten.
og litt historie..
Brettseilingens historie i Moss går i alle fall helt tilbake til 1976. Den gang var "brettseiling" noe ingen hadde sett før. Undertegnende var sommeren 1977 i Holland og seilte et verdensmesterskap i en "vanlig" båtklasse. Holland hadde da en av de eneste to fabrikkene i verden som produserte seilbrett, den originale windsurferen, og jeg benyttet muligheten til å kjøpe en mens jeg var der, dette hadde jeg lest om. Jeg visste da ikke om noen steder å kjøpe en slik en i Norge.
Vel hjemme tok jeg brettet ut en vindfull dag på Værla og konstaterte at det krevde umulige balanseøvelser....
Øvelse hjalp etterhvert, og flere fattet interesse for denne snåle sporten. Blandt de første brettseilerne i Moss var Gabriel Lund og min bror Einar som samme sommer kjøpte hvert sitt. Vi oppdaget at det også var to små miljøer i Asker og Bunnefjorden som seilte disse Windsurferne. Konkurransen i brettseiling den gangen var som i vanlig seiling; trekantbane (altså som vanlig seiling) og helst i lett vær. Noe helt annet enn i dag, altså. Samme høsten tok jeg brettet mitt og stillte opp på en regatta i Bunnefjorden, og klarte 2. plass med noen av de beste i Norge. Nivået var ikke så høyt den gang...
Men det ga vann på mølla, og det ga spiren til en etterhvert stor aktivitet i Moss.
Sporten fikk årene etter stor oppmerksomhet i media og salget av brett i norge begynte å øke dramatisk. Undertegnede begynte også å selge brett "fra garasjen" hjemme, oh miljøet økte.
Sven Hofsten, Erik Kristiansen, og Hans Skog var blandt de tidlige og ivrige, og Brettgruppa i Moss Seilforening, om enn noe (meget) løst tilknyttet Moss Seilforening. Noe skjedde også da Arild Tangen fra Moss startet import av Mistral seilbrett med base i Moss. Konkurranse nivået i Moss led av noe mangel på samling rundt en brettklasse, men vi seilte med det utstyret vi hadde og hadde det fint. Hver for oss deltok vi rundt omkring på de forskjellige klassearrangementene i Windsurfer og Mistral.
Mer fart i miljøet ble det da "Åpen klasse" ble etablert, hvor alle bretttyper kunne seile mot hverandre i samme konkurranse. Brettsporten hadde på den tiden en usedvanlig sterk teknisk utvikling, med enorm forskjell på utstyret, slik at konkurransen ble ikke rent lite unfair.
En surfbutikk i Helgerødgaten, Østfold Surfshop, fikk også stor betydning for miljøet. Så kom "fun brettene", brett som var laget for å seile i mye vind, som de er i dag. Faktisk var det noe nytt, de tidligste brettene var konstruert for lette vindforhold, og Windsurferen var jo nesten umulig å seile i høye vindstyrker, med trebom og "gummimast". Over 12 sekundmeter var det bare å pakke sammen... Dette ga virkelig et løft til miljøet i Moss, vi hadde jo flotte vindforhold med all solgangsbrisen på Værla, og plutselig var vi ikke separtert av entypeklassene. Et miljø rundt "Beachen" syd for Søly båthavn etablerte seg raskt, og faste merker ble satt opp (tvers over fergeleiet) og et meget aktivt miljø voksteut av dette. Det var til tider meget stort: på gode vinddager kunne vi samle opptil 20-30 på den lille stranda vår. Vi arrangerte også to år på rad norges største og tonegivende funbrettregatta, HellyHansen FunboardCup, som også plasserte oss på seilbrettkartet i Norge. Meget gode seilere fikk vi også, med meget gode resultater. Mogens Wennersten var best i Østfold og blant de 5 beste i Norge på begynnelsen av 1990-tallet etter flere Australia opphold. Undertegnede lovet Mogens en kasse med øl hvis han klarte 360` før han ble 16 år. Det klarte han, og ølkassen ble overlevert på trammen på Gullholmen Fyr ca 13 år etter. Undertegnede mente vel at Mogens var blitt moden for en pils. (Red.) Erik Kristiansen ble sågar nesten "utenlandsproff" med sterk satsing som inkluderte en overvintring på Lanzarote. Senere fikk vi jo også Frithjof Opsahl jr. som virkelig blandet seg inn blant verdenseliten og seilte helt til for få år siden.
Håkon Hesselberg.
